Trond Eriksen

Legalisering, fri heroin og ruspolitikk.

SV går i sitt Landsmøte inn for legalisering, i stedefor straff for bruk av narkotika.
Høyre går inn for bruk av heroin som, erstatning for medikamenter i behandling av heroinavhengige.
Forslagene er mange og ulike, men de har en ting til felles, det er ingen tanke lenger for rusfrihet. Det politiske miljø har blitt påvirket, av deler av fagmiljø for rus, til å tro at rusavhengige ikke kan bli rusfri uten å være medisinert. Hvilke narkotiske stoffer skal være straffefrie å bruke, og skal innførsel og salg av disse være uten straff? Skal vi fortsatt gi rusavhengige sterke medisiner, og på den måte avkriminalisere en rusdistribusjon. Fungerer det å medisinere rusavhengige under kontroll, og på den måte få tallfestede skadereduksjoner i form av mindre samfunnskostnader, rusrelaterte sykdommer og overdosedødsfall? Kan det være noe å hente ved å bruke rusomsorg og behandling både i og utenfor helseforetak, med den hensikt å gi tiltak som integrerer rusavhengige, tilbake til samfunnet ved å gi tilhørighet i fellesskap og mestringsarenaer som for eksempel skole og utdanning? Relevante tilbud om bolig og arbeid er tiltak som fungerer for folk flest. Fritid med aktivitet, fellesskap og miljøskifte er andre sosiale behov som reduserer stigmatisering og isolasjon/ensomhet.

 
Når det gjelder bruk av ordinær soning som straff for bruk av narkotika, er det liten eller ingen effekt. Straffedømte går ut av fengsel etter soning uten forebyggende tiltak. Rusomsorgstiltak og rusbehandling vil kunne gi bedre resultat for den rusavhengige som trenger hjelp for sitt rusmisbruk, mer enn soning i fengsel. Da må Helse Norge ikke prioritere å trappe opp narkomane inne i norske fengsler, slik at de står på LAR kvote før de skrives ut etter soning. Det må bli slutt på å tilby yngre narkomane LAR-pakke og misbrukere av hasj og amfetamin det samme. Heldigvis er det en oppvåkning i deler av fagmiljøet som ser, etter flere år med LAR, at medisinering ikke er en universal løsning og at den har sine svakheter. Hvilke resultater har rusreformen og opptrappingsplanen gitt og ikke minst hva måler man med og etter?

 
Det ser ut som om innovasjon på dette område ikke har gitt en endelig løsning på samfunnsutfordringen med rusavhengighet. Rus og psykiatri arbeider fortsatt hver for seg, og koordineringen mellom de ulike fagmiljø og ideelle tiltak er langt fra godt nok i dette helhetlige bilde, hvor den samlede samfunnsinnsatsen som regjerningen drømmer om, skulle prege dette rusfeltet.

 

Nær halvparten av de om lag 145 ansatte i Evangeliesenteret er tidligere rusavhengige, som nå er etablert med arbeid, bolig, familie, felleskap, fritid, betaler skatt og gjør en meningsfylt tjeneste og et samfunnsnyttig arbeid. Vi trapper ned LAR-pasienter hvor over 50 % lykkes i nedtrapping. Av beboere som tar skole og utdanning gjennom Evangeliesenterets skoletilbud i to år, er nærmere 80 % av disse fortsatt rusfrie etter fem år. Flere tar videre utdanning eller går over i arbeidslivet og etablerer seg. Det er mange rusavhengige som i dag ikke lenger ligger samfunnet eller andre til byrde, men er blitt en ressurs for landet og gjør en verdifull innsats hver dag.

Trond Palmgren Eriksen.

Abboner på Ennå er det håp her