– Da jeg satt på en benk på Plata ved Oslo S, med «høl i hue» og ellers slett ikke i form, lengtet jeg etter noe mer fredelig. Akkurat da kom en mann bort til meg. Han inviterte meg til å bli med inn i et telt.

Tekst og foto: Bjørn Gjellum.

Fredrik Myrvin treffer Ennå er det håp på Oslo S, ikke mange metere fra benken han satt på noen år tidligere med blødende sår i hodet. Men han husker det som om det var i går, og at datoen var 4.juli 2012.

Idrett

Fredrik er født og oppvokst i Sarpsborg. Der gikk han på skolen, og drev mye med idrett.

– Jeg var svært aktiv både med volleyball og judo. Jeg gjorde det faktisk ganske bra, og ble kretsmester i judo i Østfold, og kaptein på kretslaget i volleyball. Men samtidig begynte jeg på en mer nedbrytende karriere, om jeg kan si det sånn. 13 år gammel var jeg første gang jeg drakk alkohol. Jeg drakk sammen med en kompis, og jeg likte det veldig godt. Jeg opplevde det spennende, og alkoholen gjorde meg mer frimodig.

– Så det ble mye festing?

– Til å begynne med drakk vi i helgene, ja det ble en vane. Men etter hvert ventet jeg ikke på helgen, men drakk på ukedagene ellers også. Det ble mye fyll.

Ecstasy

– Men du fortsatte med idrett?

– Ja jeg stod på med det også. Jeg drev faktisk med idrett fram til jeg var 20-21 år gammel. Som 22-åring gikk jeg inn i militæret. Selv om jeg drakk en del, gjennomførte jeg videregående skole, på linjen for miljø- og helsefag. Gikk deretter to år i lære og ble omsorgsarbeider. I dag tror jeg det kalles Helsefagarbeider. Det var mens jeg var i militæret at jeg begynte å røyke hasj. Så en dag presenterte noen venner av meg stoffet Ecstasy for meg. Jeg testet, og da var det gjort. Jeg likte disse pillene, og Ecstasy ble det mye av etter denne dagen.

Amfetamin

Fredrik forteller at han i en lang periode spiste 10-20 ecstasytabletter hver uke. Han ble skikkelig hekta på dette stoffet.

– Jeg drakk ved siden av ecstasyen. I helgen kjøpte jeg meg for eksempel 12 øl, men jeg måtte ha ecstasy i tillegg. Og mens dette pågikk, prøvde jeg også amfetamin. Det likte jeg også. Så etter at jeg prøvde amfetamin første gang, ble det svært mye av det.

– Du hadde tatt en helseutdannelse. Jobbet du?

– Ja da, det gjorde jeg. Jeg hadde fått meg jobb i kommunen, og stod på der. Jeg fikk mange godord for arbeidet jeg utførte. Det var bare det at jeg begynte å bruke amfetamin hver dag, også på jobb. Arbeidsgiver skjønte det nok, men kanskje ikke rekkevidden og mengden av stoffbruket mitt. Jeg ble tilbudt hjelp fra AKAN. I stedet valgte jeg å si opp jobben.

Brakk ryggen

Det var etter at Fredrik sa opp sin trygge jobb i kommunen, at han gikk, eller rettere sagt kjørte på en smell. Iallfall smalt det, og det kraftig.

– Jeg var ute og kjørte bil, og dro nok skikkelig på. Plutselig forsvant veien, eller rettere sagt jeg kjørte ut av veien, et sted i Råde i Østfold. Det var en kraftig smell, og jeg brakk ryggen. Politi og helsepersonell kom raskt til stedet, og jeg ble fraktet til sykehus i luftambulanse. Det blir tatt rusprøve av alle som er i slike trafikkulykker, og jeg var jo full av amfetamin. Således mistet jeg også lappen.

Hjem til mor

Med store smerter, som han stort sett døyvet med amfetamin, gikk Fredrik inn i en periode med depresjon. En leilighet han hadde kjøpt, måtte han levere tilbake til banken, da han ikke hadde inntekt.

– Jeg hadde jo kjøpt meg leilighet mens jeg jobbet, men jeg greide ikke å betale avdrag på lånet til banken. I en periode flyttet jeg til Sørlandet. Men etter en tid lengtet jeg hjem til barndommens trakter. Så uten midler ble det til at jeg flyttet hjem til mor. Mor var blitt enke, og det var ikke bare for henne å få en rusbelastet sønn inn i huset. Hun var fortvilet over meg.

Kjøret i gang

I perioder forteller Fredrik at han greide å ta seg sammen, og skjerpe seg. Han fikk seg en ny leilighet, og begynte atter å jobbe i kommunen.

– Jeg fikk meg en jobb innen skolefritidsordningen, og leilighet ble det også. Men jeg greide ikke å holde meg helt unna amfetamin. En god del piller ble det også. En dag ringte jeg jobben og sa jeg ikke kunne komme, fordi jeg var ruset. Deretter var kjøret i gang igjen.

Ramlet av barkrakken

Den første ulykken Fredrik var ute for, bilulykken hvor han brakk ryggen, tok det fem år å lege. Men han skulle oppleve at han i sin rustilværelse mer eller mindre påførte seg selv nok en ulykke.

– Det høres kanskje litt sykt og komisk ut, men i fylla ramlet jeg ned fra en barkrakk, og brakk ryggen nok en gang. Nå er vi framme i året 2009. La meg også nevne at i årenes løp har jeg sonet fire dommer i fengsel for ruskjøring. Rus har ødelagt svært mye for meg.

Til Oslo

Som bostedsløs nok en gang, dro Fredrik på fisketur. Han trengte litt mat, og selvfisket fisk var gratis. Men det kan virke som om ulykkene ikke tok slutt.

– Mens jeg fisket, drakk jeg samtidig. I fylla greide jeg å falle og slå hodet i fjellet. Jeg blødde falt, men dyppet meg i vannet for å skylle blodet av. Jeg sovnet etterpå. Morgenen etter våknet jeg med vondt i hodet. Jeg kjente at jeg blødde fortsatt, og fant en bensinstasjon hvor jeg kunne vaske meg. Folkene som jobbet der glante på meg. Jeg så i speilet at jeg så fæl ut. Det var da jeg bestemte meg for å reise til Oslo.

Det var starten. Les hele artikkelen. Abonner, gratis, på Ennå er det håp her
Vil du støtte Evangeliesenterets arbeid? Gi en gave her