I 2002 ble Trond Andersson (45) rusfri, men en ubearbeidet fortid førte til nytt fall. I dag er han endelig fri og jobber på Evangeliesenteret for å hjelpe andre.

Tekst: Marit Joys Wigart.
Foto:

– Jeg hadde alle forutsetninger for et godt liv, forteller Trond.

Han kom fra et godt hjem, gjorde det bra på skolen, og presterte dessuten godt i idrett.

– Men nysgjerrigheten førte meg ut i helgefyllen allerede som 11-12-åring, sier han.

Søkte fred

Snart begynte Trond med hasj, senere amfetamin, mest i håp om å få stilnet den sterke uroen han følte inni seg.

– Men det ble bare mye verre og jeg ble rusavhengig i en alder av 18 år, forteller Trond.

Fra den dagen han innså at avhengigheten var et faktum, prøvde han febrilsk å bli fri. Han prøvde ulike statlige institusjoner og behandlingsopplegg, flyttet, byttet skole og vennekrets, alt i håp om å bli kvitt rusen.

– Men ingenting hjalp.

Søndagsåpent på TV2

En kveld i 2002, satt Trond alene i leiligheten sin i Bergen og så på programmet Søndagsåpent på TV2. Det var TV-pastoren, Egil Svartdahl, som var programleder. Trond visste ingenting om hva det ville si å være kristen og trodde ikke på Gud.

– TV-pastoren intervjuet en kvinne, som nå var blitt en kristen, og hun fortalte at

det vanskeligste for henne hadde vært å kalle Jesus for Herre. Jeg syntes det var rart at det skulle være så vanskelig, så jeg sa høyt ut i rommet: «Jesus er Herre».

Trond smiler og legger til at han hadde ikke så mye tro, for han visste jo ikke hva det innebar.

– Men jeg hadde en veldig sterk lengsel om at folk skulle være gode og ærlige mot hverandre, forteller ham.
Ingenting skjedde. Iallfall ikke før tre uker etter.

Overrasket

Igjen satt Trond i stua alene.

– Plutselig følte jeg en elektrisk kraft rundt meg. Det var helt påtakelig, som om det knitret i luften.

Han løftet blikket opp mot taket og fikk han se et sterkt hvitt lys som skinte ned på ham.

– Det var veldig lett å se, som strålene fra en dusj. De hvite strålene traff meg rett i hjertet.

– Og det er klart, forteller Trond, at et sånt liv som jeg hadde levd, så bar jeg på mange skuffelser, bitterhet og uro. Men i løpet av et øyeblikk forsvant det. Isteden ble jeg fylt med en fred og glede som jeg aldri hadde opplevd før, sier han.

Hendelsen pågikk i nesten en time og Trond lå etter hvert på gulvet og talte i et språk han aldri hadde hørt om. Senere forsto han at det var tungetale.

– Da jeg kom meg opp i sofaen igjen lurte jeg på hva jeg hadde opplevd. Bare en ting var jeg overbevist om, jeg hadde erfart Jesus.

Frihet og fall

Fra den dagen tok livet en totalvending.

– Jeg ble fullstendig løst fra rus og abstinenser. Det var en flott tid. Å oppdage at det fantes en Gud som brydde seg om meg og som jeg kunne få leve med, var fantastisk, stråler Trond.

I flere år levde han som rusfri. Men så begynte fortiden å innhente ham.

– Jeg hadde mange ubearbeidede sår fra fortiden, men hadde hele tiden skjøvet det bort og ignorert det, forteller Trond.

Nå traff de ham med full kraft og plaget ham så fælt at Trond falt tilbake til rusen, for å døyve de indre smertene.

– Da ble det verre enn før. Jeg hadde jo fått alt fra Gud og nå følte jeg at jeg hadde ødelagt alt, både for meg selv, andre mennesker og for Gud.

Hørte Guds stemme

Mens Trond gikk nedbøyd, full av skam og fordømmelse, hørte han plutselig noe som han gjenkjente som Guds stemme.

– Jeg ble minnet på to bibelvers fra Mikas bok: «Gled deg ikke over meg, min fiende! For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg. En dag skal murene dine bygges opp, den dagen skal grensene vides ut.» Det ble et nytt vendepunkt for meg.

Trond reiste da til Evangeliesenteret. Han hadde ingen avtale, eller økonomisk støtte fra hjemkommunen, så egentlig regnet han med å bli avvist, men ville likevel forsøke.

– På Evangeliesenteret ble jeg møtt med åpne armer og fikk plass på dagen, selv om jeg ikke hadde noen økonomisk støtte. At jeg fikk komme dit, vet jeg reddet livet mitt, sier Trond.

Livet på plass

På Evangeliesenteret ble Trond rusfri og etter hvert fast ansatt. Der traff han også sin kone, Christina. I dag bor de på Evangeliesenteret Østerbo, og sammen leder de bibel- og friluftlinjen ved Sandvik Folkehøyskole.

– Hva brenner du for i dag?

– Å gi videre til andre, den hjelpen jeg selv har fått av Jesus og Evangeliesenteret. Jeg brenner for at de ikke bare skal få bli rusfri, men at de skal få bearbeidet fortiden, oppleve legedom for sårene sine, og at Gud skal gjenopprette HELE mennesket. Det tror jeg er viktig for at de skal bli stående som rusfri, avslutter Trond.


Fakta:

  • Fra Odda.
  • Bor på Evangeliesenteret Østerbo.
  • Gift med Christina.
  • Leder og lærer ved bibel- og friluftlinjen ved Sandvik Folkehøyskole.