Som nyansatt nestleder ved inntaket i Porsgrunn gjør Sigurd Bylund det beste han vet: Ønsker rusavhengige velkomne inn og viser dem at det finnes en vei ut av rusen. Det er han nemlig selv et levende bevis på. 

Tekst og foto: Marit Joys Wigart 

Om han kunne tenke seg å bli nestleder ved Evangeliesenterets inntak i Porsgrunn? Forespørselen, som kom på vårparten i år, overrumplet Sigurd fullstendig. 

– Det kom så overraskende at jeg måtte hjem og summe meg litt, ler Sigurd. 
Men så snart han hadde bedt over saken, fikk han en sterk bekreftelse fra Herren om at det var riktig, og han takket ja med stor glede. 

Når vi treffer Sigurd har han allerede jobbet ved inntaket i to måneder og har rukket å bli varm i trøya. Side om side med bestyrer, Ole Holmen, har han blitt innsatt i de ulike rollene og oppgavene ved inntaket. Over nyttår overtar han Oles jobb som bestyrer, da Ole fortsetter i en ny stilling i Evangeliesenteret. Det er ikke vanskelig å se på Sigurd at han er begeistret over sin nye arbeidsplass.  

– Det er en stor glede for meg å få jobbe i Evangeliesenteret igjen, sier Sigurd, som både har jobbet som miljøarbeider og bestyrer i Evangeliesenteret tidligere. 

– Inntaket har jeg aldri jobbet på før, men det er spesielt fint. Å få ta imot mennesker som kommer rett fra gata er utrolig inspirerende. Å få ønske dem velkomne inn, fortelle at vi har plass til dem, og at det finnes en vei ut av rusen, det er helt fantastisk, sier han. 

Reddet i siste liten

Selv var det bare med nød og neppe at Sigurd fikk plass på inntaket da han for sytten år siden kom til inntaket med et havarert liv.  

– Jeg hadde hatt et alkoholproblem i mange år og til slutt ga jeg opp livet. Jeg hadde kjøpt inn nok brennevin til å drikke meg ihjel og satte meg til rette i sofaen hjemme på Vegårdshei, hvor jeg bodde, og begynte å drikke, forteller han.  

En tid i forveien hadde han forøvrig bedt en bønn til Gud: At Han måtte sende en person som kunne hjelpe ham inn på Evangeliesenteret. Så, mens Sigurd satt hjemme i Vegårdshei og drakk brennevin, talte Herren til en kvinne i Grimstad: «Sett deg i bilen og kjør til Sigurd, for han er i nød», var beskjeden hun fikk. Kvinnen var en fjern bekjent av Sigurd som hadde bedt for ham i årevis. Lydig satte hun seg i bilen og selv om hun ikke visste hvor han bodde ble hun, på guddommelig vis, ledet rett til Sigurds hus. Vel framme fant hun Sigurd nesten bevisstløs der han lå halvveis i sofaen, halvveis på gulvet. På stuebordet lå en oppslått bibel. Tross Sigurds tilstand fikk hun ham ut i bilen, la ham på langs i baksetet, og begynte å kjøre mot inntaket i Porsgrunn. 

– Kjør meg hvor du vil, bare ikke til Evangeliesenteret, minnes Sigurd at han sa til henne.  

Hun så forundret på ham i speilet og ville vite hvorfor. 

Fra frelse til frafall 

Sannheten var at Sigurd trodde at Jesus hadde forkastet ham, fordi han hadde gått bort fra Gud. 

– Jeg ble frelst på et møte i Sarons Dal som tiåring. Guds kjærlighet traff meg så kraftig at jeg datt i gulvet og ble liggende og kjenne på en brennende kjærlighet til Jesus. Jeg tok imot frelsen og fikk et sterkt ønske om å lære Jesus å kjenne, forteller Sigurd. 

Han meldte seg på Sarons Dals brev-bibelskole, Nytt Liv, og gledet seg som bare et barn kan, hver gang brevene kom i postkassen og han med liv og lyst kunne lese mer om Jesus. 

– Men jeg turte aldri å bekjenne troen min så jeg skled gradvis bort fra Gud, sier Sigurd som derfor forteller nyfrelste hvor viktig det er å fortelle om sin nye tro til familie og venner. 

– Hadde jeg turt det ville jeg nok funnet frihet og blitt bevart, reflekterer han. 

I stedet begynte han å søke frihet i fest og alkohol. Etter hvert innså han at han var blitt en alkoholiker. På et tidspunkt stiftet han familie og fikk barn. Mesteparten av tiden mestret han å være i arbeid, tross alkoholmisbruket. Innerst inne lengtet han enormt tilbake til Jesus. 

– Jeg tror det var noe av grunnen til at jeg drakk, for å døyve den sterke lengselen. Jeg var så full av fordømmelse at jeg ikke kunne tro at Jesus ville ha meg tilbake. Jeg ba Ham om å frelse og bevare barna mine, men våget aldri be for meg selv. Jeg hadde fullstendig diskvalifisert meg selv.  

Ingen ledig plass

Det var forklaringen på hvorfor han ikke ville at kvinnen ville kjøre ham til Evangeliesenteret, den natten for sytten år siden. Han trodde ikke han hadde noe der å gjøre. 

– Jeg sa til henne at jeg kunne ikke bli en kristen fordi jeg røykte, sier Sigurd. 

Men kvinnen svarte fast: 

– «Sigurd, du kan stappe så mange røyk du bare klarer å få plass til, både i munnen, i ørene og i nesen. Jesus vil fortsatt elske deg like høyt!» 

Ordene rørte og beroliget Sigurd dypt og de kunne fortsette turen til Evangeliesenteret. Der ble de møtt med en nedslående beskjed: Det var ikke plass til ham. Sigurd husker venninnens frimodige svar: «Det bryr jeg meg ingenting om, Sigurd skal inn her uansett!» 

– Da tok de imot meg og lot meg sove på sofaen i noen dager, inntil en seng ble ledig, sier Sigurd. 
Da han, etter noen dager, kom til seg selv, ble han grepet av Guds omsorg og kjærlighet. 

– Jeg skjønte at dette var Gud som hadde gitt meg en sjanse til å komme tilbake til Ham.    

Rusomsorg og pastor 

Etter endt rehabilitering fikk Sigurd jobb på Evangeliesenteret Brubakken. Etter det ble han pastor i Ålesund misjonskirke, og i dag er han pastor for menigheten Troens Ord i Sandefjord. Han er også daglig leder ved Mjølløst Gård som eies av Troens Ord. Mjølløst gård er et bofellesskap for mennesker med ulike bakgrunner.

– Visjonen er at beboerne kan få gjenopprettelse i sine liv, bli utrustet og disippelgjort. Alle som bor der er engasjert i Troens Ord og jobber frivillig enten i bruktbutikkene eller i kafeen vår, forteller Sigurd. 

Både som nestleder ved Evangeliesenterets inntak, pastor i Troens Ord, og daglig leder ved Mjølløst er det én ting som gleder Sigurd aller mest: 

– Jeg blir overveldet av glede hver gang jeg får se at mennesker, som er så håpløse i verdens øyne, blir reist opp av Gud. 

Han innrømmer at han iblant kan ha sine tvil selv, når enkelte situasjoner ser umulige ut. 

– Men da gjør Gud meg til skamme hver gang, ler Sigurd. 

– Mot alle odds reiser Han dem opp og gir dem verdigheten og livsgleden tilbake. Lyset kommer tilbake i øynene deres og nok en gang har jeg blitt overrasket av hva Herren kan utrette i menneskers liv. Gud slutter aldri å overraske meg, sier Sigurd og smiler. 

Fakta

  • Fra Lillesand
  • Bor i Sandefjord 
  • Gift med Mai Hilde
  • Har seks egne barn og tre bonusbarn
  • Pastor ved Troens Ord, daglig leder ved Mjølløst Gård, og nestleder ved Evangeliesenterets inntak i Porsgrunn