I ti år har de hatt tilbud om nedtrapping på LAR (legemiddelbasert rehabilitering) på Brubakken Evangeliesenter.

Tekst og foto: Jan Inge Skeie

En av de som har hatt nedtrapping er Pia Lyvour (59). Da datteren hennes ble politi bestemte Pia seg for å bli fra rusen. Hun kunne jo ikke risikere å bli arrestert av sin egen datter.
– Jeg sluttet med heroin for 15 år siden, og var etter det på LAR, forteller Pia som er oppvokst i Porsgrunn.
Hun har når vært på Brubakken Evangeliesenter i 14 måneder.
– Jeg er ferdig nedtrappet nå, helt rusfri. Jeg har klart meg uten et eneste tilbakefall her på senteret, sier en med et smil. Hun skal i disse dager flytte fra Brubakken.
På Brubakken tar de imot både kvinner og menn, men for tiden er Pia eneste kvinne.
– Jeg har prøvd forskjellige behandlingssteder for å bli rusfri, men dette er det beste jeg har prøvd. Her blir alt gjort i mitt eget tempo. Ingenting blir presset på deg, forklarer hun, og poengterer det gode miljøet de har på Evangeliesenteret.
De har forskjellige oppgaver, og har også mulighet for å være med på en del turer i skog og mark, og på stevner og møter i forskjellige menigheter.
– I tillegg er det en fantastisk stab her. De gjør alt for at jeg skal ha det bra, sier Pia begeistret.

De fleste er troende
Fredrik Lereng-Myrvin (44) er bestyrer på Brubakken, og har vært det siden januar 2020. Totalt har han jobbet der i fire og et halvt år. Han er gift med Isabella som har tre barn fra før, og han forteller at det er en velsignelse å ha fått en familie.
– For tiden er det seks beboere her, men kapasiteten er ni. Om kort tid kommer det flere, så da har vi fullt belegg her, sier Fredrik.
De som søker seg til Brubakken er de som vil ut av LAR og vil bli helt rus- og medikamentfri. Vanlig behandlingstid anslår bestyreren til å være rundt seks måneder.
– De kan bli opptil et år hvis det er behov for det. Det som er så forunderlig er at de fleste som kommer er troende. Mange har vært det i årevis, selv om de har ruset seg. De som ikke er kristne når de kommer, kommer som regel til tro mens de er her, beretter Lereng-Myrvin, og legger til at det viktigste i behandlingen er motivasjon, samtaler og en god handlingsplan.

Veldig motiverte
– Samtale og fellesskap betyr veldig mye i behandlingen. Det er det gode muligheter for, for det er ganske rolig her. De som kommer har fått nok av rus og LAR, og er veldig motiverte. Vi har en bra stab her. Sven Roar Simensen er nestleder, og ansvarlig når jeg ikke er her. Det fungerer veldig bra, sier bestyreren.
De siste årene er det blitt gjort mye vedlikehold på senteret, og mye er gjort på dugnad. Det er også flotte skinnsalonger i oppholdsrommet.
– De fikk vi til en meget rimelig pris fra Pegus Møbler i Hamar. Uten dem hadde det ikke vært mulig å få det til, sier Fredrik begeistret.
De fleste av beboerne har dessverre ingen økonomisk støtte fra det offentlige. Men Evangeliesenteret har et godt samarbeid med Friomsorgen, så flere får sone på Evangeliesenteret etter paragraf 12.
– I de tilfellene får vi økonomisk støtte. Akkurat nå er det to som soner her, forteller den engasjerte bestyreren.

Friluftturene
Hver mandag er det husmøte for alle som er på Brubakken Evangeliesenter. Ofte får de besøk av forkynnere utenifra. Senteret har også godt samarbeid med lokale menigheter, spesielt Sion Neslandsvatn. De reiser også på besøk til mange andre menigheter, der beboerne ofte vitner om hva Jesus har gjort i livene deres.
– Det er viktig at beboerne er med på aktiviteter. De har tilgang til helsestudio, og vi har også fått en avtale med Golf Grønn Glede i Kragerø. Så har vi en frivillig arbeider, Kjetil Netteland (59), som har går turer med beboerne hver tirsdag, sier Fredrik.
Netteland har arbeidet som frivillig i seks år. Han hjelper også med transport for handling, legebesøk og andre nødvendige ting.
– Det fineste er friluftturene vi har. Det er mange fine steder rundt her, og vi bruker både gapahuker og gammer. Noen steder har vi også tilgang til båter, sier Netteland.
Bål, mat og stekepanne er alltid med på turene.
– De brukerne som er med synes det er fantastisk. Jeg merker at turene har en positiv effekt på dem. Bibelen er også med på tur. Vi deler ord, og har bønn og samtale rundt båler, forteller han ivrig.

Alltid bedt til Gud
Ted Ole Hadland (43) fra Karmøy ruset seg fra han var 12 til han var 21 år. Så holdt han seg ren i 15 år. Men for syv år siden sprakk han.
– Det begynte forsiktig, men ble verre. Etter hvert fikk jeg LAR-behandling. Jeg prøvde å få den hjelpen jeg trengte, men fikk den ikke. Ting gikk veldig galt, forteller Karmøy-mannen.
Han har så lenge han kan huske bedt til Gud. Han fikk også stadig høre om Evangeliesenteret av forskjellige mennesker.
– Så fikk jeg høre om Brubakken, og kjente jeg måtte komme meg vekk fra miljøet jeg var i. Jeg ga beskjed til alle jeg kjente om at jeg skulle reise. Jeg en kar fra Evangeliesenteret i Haugesund, og da ble det fortgang i prosessen, forklarer Ted Ole.
Når vi besøker Brubakken er det bare tolv dager siden Ted Ole kom.
– Livet er allerede totalt annerledes. Jeg hadde nedtrapping før jeg kom, og håper å være ferdig nedtrappet i løpet av høsten. Det kristne budskapet, godt fellesskap og bønn betyr veldig mye for meg, sier han, og røper at han ønsker seg videre til Østerbo når han er ferdig nedtrappet.


Tar hensyn til det åndelige
Kenneth Wiklund (44) fra Oslo var på Brubakken i fjor, men var ute igjen i syv måneder. Nå i august kom han tilbake.
– Jeg har brukt alt mulig av stoff, og heroin fra jeg var 26 år gammel. Jeg har prøvd mange behandlingstilbud, men dette er det beste jeg har vært på, sier 44-åringen.
Han forteller at det åndelige aspektet også tas med i behandlingen.
– Det er viktig for meg, for jeg har faktisk trodd på Jesus hele livet, sier Kenneth med et stort smil.
Målet hans er nedtrapping i tre til fire måneder, og så komme videre til Østerbo.
Solveig Fredriksen (51) er fast ansatt som kokk og miljøarbeider, og har vært det siden februar 2020. Hun har jobbet innenfor rusomsorg i 25 år, og var også med på oppstarten av kontaktsenteret i Porsgrunn.
– Jeg har selv aldri ruset meg. Men jeg synes det er fantastisk å kunne være med i dette arbeidet, og dele det jeg selv har fått av Jesus, avslutter Solveig Fredriksen.