De måtte samarbeide og konkurrere på helt andre premisser enn de gjør til daglig – enten de var lærere, studenter, beboere eller ansatte. De tradisjonelle rollene gjaldt ikke. Det viste seg at beboere og studenter var sterkere, sprekere og mer veltrente enn sine akademiske overordnede. Dette er dagen for fysisk aktivitet – aktivitetsdag på Østerbo.

Tekst og foto: Terje Kingsrød. 

Natten før den store dagen hadde det regnet hardt og lufta var både rå og kald – nesten som en grønn vinter. Vi måtte derfor ringe initiativtager for aktivitetsdagen, Glenn Fossengen, for å sjekke om den fremdeles ble noe av. 

– Jada, vi er allerede i gang og har allerede gjennomført felles bønn og bibelsamling. Nå er vi i full gang med lagkonkurranse og en bibelquiz som alle må være med på, så det er bare å komme, svarer Glenn.

Det er som det pleier når Evangeliesenteret skal gjøre noe – en suksessfaktor for Evangeliesenteret: Uansett arrangement hører Guds Ord med.

Engasjement fra første stund

Engasjementet var allerede i gang da vi ankom scenen. Bibelkunnskapen ble satt på prøve. Det trigget bibelsultne og bibelvante møtegjengere.

– Jeg tror vi klarte det meste, selv om jeg ble litt usikker på noen av spørsmålene, sa en av deltagerne i det vi passerte.
– Det er ikke alle som går rundt med oversikt over Davids sønner.

Så kom tiden for det de fleste forbinder med en aktivitetsdag – fysisk aktivitet. Glenn Fossengen presenterte premissene og dagsprogrammet.

Kaste melkespann

Første post på aktivitetsprogrammet var melkespannkasting. Noen tok litt forsiktig i melkespannet og forsøkte å svinge det fram og tilbake før de sendte den avgårde. De første kasterne var usikre, litt klønete og korte, men det tok ikke lang tid før engasjementet tok seg opp og den ene kastet melkespannet litt lenger enn de andre. En av kasterne var Daniel. Han hadde ingen erfaring i å kaste melkespann, men fikk sving på spannet etterhvert og ga det godt med luft under seg.

– Har du kastet melkespann før?

– Nei, aldri, svarte han. 

Tross den manglende erfaringen fikk han snart sving på spannet og ga det godt med luft under seg. 

– Det er kjekt med en aktivitetsdag som dette. Da kan vi være sammen på en annen måte og bruke kroppen. Dette har vært en bra dag for meg, sa Daniel.

Mannfolkas lengste kast var drøyt 11 meter, damene drøyt 5 meter, altså en aldri så liten forskjell på menn og kvinner i så måte.

Staur-kasting

Neste post på programmet var staur-kasting. Det kunne minne om spyd-kasting, men den totale mangel på eleganse viste oss at det ikke blir en OL-gren med det første. Bortsett fra noen totalt mislykkede kast, økte lengdene for hvert kast. Sluttresultatet ble litt over 20 meter, akkurat langt nok til at noen fant det klokt å flytte bilene sine.

Tautrekking – i bokstavelig forstand

Deretter var det som å flytte tilbake i historien, kanskje flere hundre år. Tautrekkings-konkurranse må vel ha vært en bygde-sport på stevner og folke-samlinger siden vikingtiden. For et engasjement vi kunne se. Nå tok det av med roping, tyngde og trekkraft. Det var bare å innse at her holdt ikke akademisk tyngde. Muskler og kjøttvekt ble avgjørende. Det ble litt forvirring før finalen da den engasjerte Petter Åsheim ropte opp finalelagene «The Extreme» mot «De som elsker Jesus.» På Østerbo er det jo mange som elsker Jesus, men det var laget som gjaldt denne gangen. Etter en bokstavelig talt knallhard tautrekking var det de ekstreme som stakk av med seieren. Odd Simen var en av deltagerne hos de ekstreme og fikk være med å vise styrke i drakampen.

– Dette har vært en flott en dag. Til vanlig er det samling og arbeidstrening. Dette er noe helt annet, en god variasjon i hverdagen. Vi har vært fysisk aktive og det er kjekt, sier Odd Simen.

Dermed var det tid for matpause. Grillmat og Østerbos tradisjonelle kaker ble fristende denne gangen også, ikke minst etter stor aktivitetsinnsats.

Kano

Etter pausen var det kanopadling som sto på programmet. Det sto en hel rigg med kanoer klare for bruk, men noe av aktivitetspiffen var borte. Bare halvparten av kanoene i riggere ble brukt. Dette er en aktivitet mange forbinder med kos og avslapning, men det tillot ikke været denne gangen. Etter en brukbar runde måtte de gli mot land.

– Vi er rett og slett slitne og orker ikke mer, sa Toni Bali og Thomas Nordrevik i det de gled inn mot land.

Engasjerer fordi han er engasjert

Vi traff Bjørn Petter Åsheim da han passerte på kanoriggen og slo av en prat. Han var borte i det meste denne dagen og var sammen med Glenn Fossengen en sentral person i arrangementet.

– Hva er det som gjør at du er så engasjert når du leder konkurransene?

– Jeg synes det er utrolig morsomt å se folk i aktivitet og mestre ting de aldri har forsøkt før. Dette engasjementet gjelder ikke bare her, men også som bygningsarbeider. Derfor har jeg nå startet på en pedagogisk utdannelse ved siden av arbeidet på skolen, fortalte Bjørn Petter Åsheim. Han vil bli lærer.

Oppsummering

Siste post programmet var innebandy. Reportasjeteamet kom for sent til å overvære kampene. Kanopadlingen, som foregikk samtidig, tok all oppmerksomhet. Vi rakk å se dem på vei ut av gymsalen svette og andpustne, så det må ha vært både innsats og tæl, vil vi tro. For høflighets skyld fikk reportasjeteamet en kort oppvisningskamp for bilder på tv og i blad.

Vi avsluttet dagen med en prat med Glenn Fossengen.

– Da vi arrangerte dette for første gang var formålet å bli kjent med hverandre på en annen måte. Det var vellykket. Derfor er det i år fjerde gang vi arrangerer en aktivitetsdag. Det nye i år er det tette samarbeidet mellom den videregående skolen og rehabiliteringen. Dette blir nok en årlig tradisjon, avsluttet Glenn i det vi lukket døren etter oss i gymsalen.