Fargerike hverdager

I starten av september begynte Sandra Eriksen (25) som saksbehandler på Evangeliesenteret Varna. Hun er for tiden den yngste saksbehandleren de har.

‍

Tekst: Jan Inge Skeie

Foto: privat/arkiv

‍

Sandra er utdannet sosionom, og har videreutdanning i pedagogikk. Ved siden av jobben holder hun nå på å studere «vold i nære relasjoner». Hun er datter til Evangeliesenterets (ES) leder, Trond Palmgren Eriksen. Hun bor i Moss, men har de siste årene jobbet i en barnvernsbolig i Oslo.
– Jeg likte den jobben godt, men en episode på jobben sist sommer førte til at jeg ville slutte, sier hun.

Hun har jo alltid vært tett på ES, men har ikke hatt noen planer om å jobbe der fordi det er så mange i familien som er engasjert der.
– Jeg ville egentlig ikke jobbe i ES, men samtidig som jeg var ferdig i jobben i Oslo ble det en ledig stilling her. Jeg kjente da en Guds ledelse i det. Jeg liker å jobbe der beboerne er, og gi hjelp i hverdagen. Så jeg trives veldig godt, og opplever virkelige fargerike dager, sier hun med et stort smil.

Bort fra Gud

Sandra forteller at hun hadde en trygg og god oppvekst, og at hun alltid har hatt det ganske fint. Hun kom likevel til et punkt i livet der hun kom bort i fra Gud.
– Jeg har alltid trodd, bedyrer hun. Men i russetiden skjedde det forandring i livet hennes. Hun hadde flyttet til Grimstad for å gå på videregående skole der. Før det var hun ungdomsleder i en menighet. Borte fra hjemmet og menigheten endret livet seg.

– Det ble en del ungdomsfesting, og jeg gled mer og mer bort fra Gud. Jeg visste det jeg gjorde var galt og hadde dårlig samvittighet. Jeg gikk flere ganger på kne og ba Gud om tilgivelse. Men jeg klarte ikke å endre livet mitt, sier 25-åringen.

Sandra er veldig sosial, og trodde hun kunne gå på fest uten å drikke alkohol, men det var ikke så enkelt.
– Det ble en prosess der jeg måtte kutte negative relasjoner i livet mitt, forklarer hun.

Sterke opplevelser

Hun har trodd på Jesus så lenge hun kan huske, og allerede som lita jente ble hun åndsdøpt og talte i tunger. Hun har sett mange mennesker bli reddet fra rus opp igjennom årene, og har også vært på møter der ting har skjedd. Men i senere år har hun et par sterke personlige opplevelser med Gud.
– I den tiden jeg levde litt borte fra Gud følte jeg meg ikke verdig til å be til Gud. Jeg hadde masse skyldfølelse, beretter hun.

En kveld hun ligger i senga kommer Gud sterkt til henne, og nærmest løfter henne opp.
– Jeg måtte bare løfte hendene og prise Gud i tunger. Jeg kjente en kraft og en varme gå igjennom meg, sier hun begeistret.

For et og ett halvt år siden ble hun spurt om ha en andakt på ES TV. Dette var en stor barriere for henne å skulle stille seg frem slik.
– Jeg ba til Gud over det, og sa at hvis det er det du vil Gud, så må jeg ha det sort på hvitt. Da kom det til meg at jeg må være tålmodig, og etter det sovnet jeg. Kvelden etter, da jeg skulle legge meg fikk jeg et budskap i tunger, og jeg fikk selv tydningen. Å, tenk, det var rett inn i situasjonen jeg var i. Det hjalp meg til å bryte en barriere. Faktisk ble en andakt til to, forteller hun ivrig.

Lager sanger

Sandra mener selv at hun er veldig utålmodig, og vil ha ting unnagjort. Samtidig mener hun at hun er effektiv og produktiv. I 2020 var hun ansatt i en 50 prosent prosjektstilling i ES i «Håp for byen». Prosjektet handlet om å gå til byer og torg for å dele glede og medmenneskelighet til andre. Det ble servert kaffe og vafler. Vise Guds kjærlighet i praksis.
– Denne stillingen hadde jeg ved siden av full jobb i Oslo, pluss at jeg tok studier også, sier den unge saksbehandleren.

På fritiden bruker hun en del tid på musikk. Hun sier selv at hun spiller litt gitar og piano.
– Jeg lager litt sanger også, men har aldri sunget noen av dem offentlig. Men sangen og musikken er en gave jeg har fått, røper hun.

Kall i hjertet

Sandra kjenner på et kall i hjertet sitt som handler om å hjelpe mennesker, men det går lenger enn jobben hun har i ES
– Da jeg var 15 år hørte jeg om en organisasjon som arbeidet med mennesker som hadde vært utsatt for menneskehandel. Dette la seg sterkt på hjertet mitt. Første gang jeg talte i et møte handlet en del av talen om ei jente som hadde vært utsatt for menneskehandel, forteller hun.

Sandra opplever at Gud driver og utruster henne, og gjør henne kompetent til et slikt arbeid.
– ES vil alltid være en del av livet mitt, men jeg ser ikke for meg at jeg skal være der livet ut. Jeg har tidligere sendt noen eposter til organisasjoner som arbeider med ofre for menneskehandel, men har aldri fått noen svar, forteller hun.

Hun er likevel klar på at hun i fremtiden ser for seg å arbeide for en slik organisasjon, eller med et slikt arbeid.
– Jeg har aldri vært noe spesielt glad i å gå på skole. Men jeg motiveres til mer utdanning på grunn av det kallet Gud har gitt meg. Jeg ønsker å bli klinisk sosionom. Jeg venter på at Gud skal åpne dører for meg, avslutter Sandra Eriksen.