«Øksemannen» fra Elverum ble byens solstråle

Femten år gammel ble Erland Jensen Boneng overfalt, torturert, og kastet på gata av uniformerte menn fra La Guardia Civil, i Cartagena. Traumene gjorde ham til narkoman, voldsmann, og en farlig kriminell som måtte sone 16 år bak murene.

– Når Erland besøkte kjøpesenteret, ringte vi straks politiet. De svarte alltid: «Ikke konfronter ham. Vi kommer tre, fire mann og henter ham.» Han var rett og slett farlig, forteller Arild Sætereie, tidligere vaktmester/driftsleder ved Kremmertorget kjøpesenter i Elverum.

Han beskriver Erland, slik han var da, som en tynn, sliten og svært aggressiv rusmisbruker.

– Han var en bråkmaker som stadig skapte trøbbel og stjal fra butikkene. Vi sendte flere brev hjem til ham, der vi nektet han adgang til kjøpesenteret, men jeg tror ikke han åpnet dem en gang, sier Arild.

‍

Mistet adoptivfaren

Ingenting i Erlands barndom tilsa at han skulle ende opp som farlig voldsmann. To måneder gammel ble han bortadoptert til det barnløse ekteparet, Kjellrun og Erling, som han beskriver som verdens beste foreldre.

– De var godhjertede og snille. Jeg kan ikke huske at de hevet stemmen eller kranglet en eneste gang. De ga meg en trygg og god barndom, forteller Erland.

Men tryggheten forsvant brått og brutalt, da adoptivfaren døde da Erland bare var 11 år.

– Han hadde vært den trygge klippen i livet mitt, min beskytter. Å ikke ha ham i livet mitt lenger, gjorde meg redd og sint. Han etterlot et enormt tomrom i livet mitt, sier Erland.

For å døyve de vanskelige følelsene, begynte han å drikke alkohol og røyke hasj.

‍

Torturert og kastet på gata

Under de vanskelige følelsene bar Erland på en drøm. Han ville jobbe på båt!

– Jeg har alltid hatt en dragning mot havet, jeg synes det er så fredfullt. Jeg kunne ikke tenke meg noe bedre enn å få betalt for å reise rundt i verden med båt, se nye steder og kulturer, sier Erland.

Drømmen gikk i oppfyllelsen fortere enn han hadde regnet med. Bare femten år gammel reiste han til Spania, der han mønstret på båten, «Eirik Raude», som førstereisgutt. Han ble tatt godt imot og trivdes fra første stund.

– Alt lå til rette for at dette skulle bli vellykket, men så skjedde det noe traumatisk, sier Erland.

Han trekker pusten før han begynner å fortelle.

– En dag, mens jeg gikk alene langs kaia i Cartagena, i Spania, ble jeg overfalt av spanske politifolk, helt uten grunn. De slo meg i knehasene så jeg falt i bakken, dro meg inn i en bil, og kjørte meg til en politistasjon. Der holdt de meg fanget på et rom, fastbundet til en stol, mens de torturerte meg i flere timer. Jeg trodde de skulle drepe meg. Til slutt slang de meg i bilen igjen og kjørte et stykke, før de kastet meg på gata. Jeg kunne ikke bevege meg. Det var en taxisjåfør som fant meg og kjørte meg til sykehuset. Jeg hadde mange brudd, både i ribbena, armer og bein. Jeg fortsatte å jobbe på båten i noen måneder senere, men traumene var så alvorlige at jeg måtte si opp og reise tilbake til Norge, forteller Erland.

Hjemme i Elverum forandret den unge glade gutten seg til en farlig voldsmann.

– Jeg tenkte at ettersom politimenn kunne behandle meg slik, så var det kanskje sånn det skulle være. Jeg ble et voldsmenneske selv, og begynte å ruse meg på amfetamin for å døyve de fysiske og følelsesmessige smertene etter traumen.

‍

Kunne ikke snu ryggen til Erland

Tidligere politiførstebetjent i Elverum, Susan Egen Andersen, forteller at Erlands tilstand var så ille at han til tider så psykotisk ut.

– Jeg hadde veldig god kontakt med de fleste rusmisbrukere og kriminelle i byen, men Erland fikk jeg ikke noe særlig respons fra. Han var mørk i blikket og kalte meg en drittsekk og det som verre var. Han var ordentlig sint. Han var mager og en av de hardest rammede i Elverum. Det så veldig mørkt ut for Erland, sier Susan.

Han gikk dessuten under klengenavnet «Øksemannen», fordi han gikk med øks i ryggsekken.

– Alt som sto i hodet på meg den gangen var å skaffe mer stoff. Jeg stjal og ranet butikker, var veldig voldelig, og eide ikke empati. Da jeg satt i fengsel, utøvde jeg vold mot fengselsbetjentene, så politiet måtte arrestere meg, i fengselet!

Erland må trekke på smilebåndet.

– Man kan jo le litt av det i dag, det var jo helt absurd, men sånn var det altså dessverre. Rusen får deg til å gjøre så mye som du ellers aldri ville gjort.

‍

Fikk plass på Evangeliesenteret

To hjerteinfarkt og kreft satte en kraftig støkk i Erland. Han forsøkte å ta sitt eget liv, men ble oppdaget, og bragt tilbake til livet. Anna-Lena Westbye Pedersen, som jobbet i rustjenesten i Elverum kommune, overtalte Erland til å gå gjennom kreftoperasjonen. Det ble et vendepunkt.

– Operasjonen var vellykket og nå trengte jeg rusbehandling. Problemet var at de statlige behandlingsstedene hadde lange ventelister. En dag kom Anna-Lena med gode nyheter. Hun hadde fått plass til meg på et kristent rehabiliteringssenter som het Evangeliesenteret. Jeg hatet kristne på den tiden, så egentlig ville jeg overhodet ikke til et kristent behandlingssted, men jeg skjønte at det sto om livet mitt, så jeg takket ja.

Da Erland kom til Evangeliesenteret Østerbo i 2009, ble han tatt imot med åpne armer.

– Det var som om jeg var et familiemedlem som de ikke hadde sett på lenge, sier han og smiler.

Han ble i tillegg frelst, og ble fylt av ekte livsglede og en dyp takknemlighet for livet.

– Menneskene på Evangeliesenteret brydde seg oppriktig om meg, uten baktanker, og det var så uvant. Jeg begynte på bibelskolen på Evangeliesenteret, og fikk gradvis et nytt tankemønster, nye tankemønstre, og nye venner. Alt måtte fornyes, sier Erland.

‍

Ba hjembyen om tilgivelse

Etter to år på Evangeliesenteret, skulle Erland flytte tilbake til hjembyen Elverum. Da fikk han en spesiell tiltale fra Herren.

– Jeg opplevde at Jesus ba meg om å gå i alle butikkene, der jeg før hadde stjålet og truet mennesker, og be om tilgivelse. «Men hvor skal jeg begynne», svarte jeg. «Bare begynn i den ene enden, du», svarte Jesus. Så gjorde jeg det da, forteller Erland og ler.

I flere av butikkene han gikk inn i, rygget folk forskremt unna.

– Men da jeg fortalte dem hvorfor jeg var kommet, tok flere til tårene, og de tilga meg, sier Erland.

Slik begynte Erlands rykte i byen å forandre seg radikalt. Han gikk fra å være byens fryktede «øksemann», til byens solstråle og gledesspreder.

– Måten Erland gjorde opp for seg i byen på, er forbilledlig for oss alle, sier Rolf Skavern. Han var Erlands pastor i Pinsekirken i Elverum, på den tiden.

– Erland har blitt tilgitt og har fått tillitt hos folk i hele byen, til og med hos politiet. I menigheten har han fått flere nære venner, som har inkludert han som en del av familien fra første stund.

Rolf ser at Erland bringer håp til andre som sliter med livet sitt.

– Han var i en håpløs situasjon, men så snudde alt på en utrolig måte. Livet hans er blitt helt annerledes. Det gir håp til andre som lever i det samme fengselet som han gjorde før. Vi takker Gud for Erland. Han er et godt eksempel på hvordan Gud kan forandre et menneskeliv, sier pastoren.

I dag jobber Erland ved Elverum læringssenter og på Elverum kulturskole. Han har også utgitt boken «Jeg ble sett og valgte livet», en bok som forteller hans historie. Erland synes livet er godt nå, og sier han er evig takknemlig for Jesus, Evangeliesenteret, og alle som har sett og tatt imot ham.

– I dag er livet fantastisk, sier Erland.

Erland Jensen Boneng (59)

• Bor i Elverum
• Jobber ved Elverum læringssenter og Elverum kulturskole
• Tilhører Pinsekirken Elverum
• Utga i fjor boken, «Jeg ble sett og valgte livet».

‍

Tekst: Marit Joys Wigart