Mange blir frelst og rusfri. Andre dør av overdose. Hver uke kjemper Stian Ludvigsen og kona, Hanne, for å hjelpe flest mulig ut av rushelvete. 

Tekst: Marit Joys Wigart

Foto: Corneliu Rusu 

– Hele kontaktsenteret er et trosprosjekt, for vi har jo ingenting. Det er jo en frisk satsning fra Evangeliesenterets ledelse, for husk det, vi har minimal kommunal støtte, sier Stian. 

Han og kona, Hanne, har vært bestyrere Evangeliesenterets kontaktsenter i Oslo i syv år. 

– Hva gjør dere da, når dere ikke har noe mat å tilby? 

– Det er det vi roper til Jesus om. Ofte, når jeg våkner på morgenen, sier jeg til Hanne: «I dag går det ikke bra» og så sier hun: «Joda, det gjør det».
Han titter over brilleglassene og innrømmer:

– For å være ærlig kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger jeg har våknet på morgenen og tenkt at det vil gå bra. Alle andre ganger har jeg tenkt at i dag går det ikke. Peter i Bibelen så på bølgene og tvilte og det gjør jeg også. Men jeg vasser til knærne og det går bra og det er ikke min skyld, det er Jesus! Takket være Ham har vi ikke manglet noe hittil! 

To tonn indrefilet

For er det en ting kontaktsenteret i Oslo ser mye av er det nettopp mat-under.  

– En gang sto vi der, som vanlig, uten mat å tilby og vi begynte å rope til Jesus. Så får vi vite at en transportbil med to tonn indrefilet hadde veltet og kjøttet kunne ikke lenger selges, så vi fikk alt sammen. Så vi er kanskje det eneste kontaktsenteret i Norge som bruker indrefilet i lapskausen, ikke fordi vi er fine på det, men fordi vi ikke har noe annet, sier Stian og ler. 

Listen over hvordan Gud tilveiebringer mat til hovedstadens utslåtte er lang og Stian kunne holdt på lenge for å fortelle om alle undrene.
Men miraklene begrenser seg ikke til mat. Hver uke, under senterets mandagsmøte, ser ekteparet Ludvigsen og deres omkring 60 frivillige medarbeidere, Guds kraft i aksjon.

– Vi ser mennesker frelst, helbredet og utfridd. Vi erfarer at personer kommer til oss med stoffet sitt og ber oss om å kaste det. Vi får kjøre dem inn på mottakene våre og se at de begynner nye liv med Jesus, sier Stian.

Enorm nød
Men Stian ser også mange tragedier i arbeidet han står i.

– Det er en enorm nød i Oslo og hver uke dør mennesker av overdoser. Eldre damer sover på gata. Vi ser mødre som går trøstesløse opp og ned i horestrøket i Oslo, dag og natt, for å lete etter døtrene sine. Dette er alvor og det synker inn over oss hver uke, når vi mister gutter og jenter som har vært hos oss og spist. Det er det verste, når vi mister dem, da kjenner jeg på maktesløshet.

– Hvordan håndterer du dette presset og alle skjebnene?

– Noen ganger er det veldig utfordrende og jeg tror aldri man kan bli veldig profesjonell på dette. I dette arbeidet går sorger og gleder hånd i hånd, det er slik det er. Når det skjer noe bra, så er jeg glad for det, og når vi mister noen, så gråter jeg over dem og jeg blir aldri profesjonell på å gå i begravelser.

Rusbakgrunn

Både Stian og kona, Hanne, har selv bakgrunn i rus, men ble frelst tidlig i 20-årene og fikk rehabilitering hos Evangeliesenteret. Stian forteller at den første tiden på Evangeliesenteret var beintøff.

– Selv om jeg var blitt frelst, hadde jeg lyst på rus hver dag. Minst én gang om dagen pakket jeg sekken og gikk ned i veien for å haike inn til byen igjen, men jeg fikk ikke haik og gikk tilbake til senteret hver gang.

Flere ganger sprakk han og veien til et rusfritt liv syntes nærmest umulig.

– Men så, under forbønn, ble jeg fullstendig løst, sier Stian.

Under et møte på et lokalt bedehus, kalte predikanten fram de personene som hadde behov for forbønn, og Stian løp frem.

– Da de ba for meg var det som om Jesus sa: «Stian, du er fri, bare reis deg». Jeg gråt og gråt og løp gråtene ut av bedehuset. 

Etter en tid begynte både Stian og Hanne, som også var blitt rusfri, å jobbe ved Evangeliesenteret. Senere ble Stian ansatt som ungdomspastor ved Betania Tønsberg. 

– Der begynte vi å jobbe med et utadrettet arbeid for å hjelpe rusmisbrukere, forteller Stian.

Dette var starten på artikkelen. Les hele i Ennå er det håp.
Ikke abonnent? Abonner gratis her: www.evangeliesenteret.no/eedh