Da Svein Olaf Pettersen (63) var sjømann ble han kidnappet i Sør-Amerika, kjørt ut i ørkenen og ranet. Da han trodde sitt siste øyeblikk var kommet ropte han til Jesus. 

Tekst og foto: Marit Joys Wigart 

Vi befinner oss på Beitostølen og har slått oss ned i noen store myke sofaer i lobbyen på Radisson Blu Mountain Resort. Svein Olaf forteller at han er veldig glad i Evangeliesenteret. 

– Jeg har selv vært beboer der, så du vet, jeg har alltid Evangeliesenteret i hjertet mitt, sier han og smiler.

Misjonærdamen

Svein Olaf hadde ingen lett oppvekst.

– Egentlig hadde jeg det veldig tøft hjemme for faren min drakk og var litt vill og sint og sånt, forteller han.

– Men når det er sagt, fikk jeg be til frelse med ham fire dager før han døde 84 år gammel. Han angret veldig de siste årene, på måten han hadde oppført seg på da jeg var yngre. Da jeg ble kristen, flere år før dette, tilga jeg ham og bar aldri nag til ham. Jeg var veldig glad i faren min, sier Svein Olaf. 

Selv om det var lite snakk om tro hjemme, fikk Svein Olaf høre om Jesus fra nabodamen som var misjonær. Da han var seks år gammel besøkte han misjonærdamen hver søndag, og han lyttet oppmerksomt mens hun leste historier fra Bibelen.

– Dessverre ble jeg tidlig dratt ut på kjøret. Jeg var så ødelagt i nervene mine på grunn av faren min og sov dårlig på nettene, så jeg ble fort avhengig av alkohol. 

14 år og alkoholiker

Da Svein Olaf var 14 år dro han på Sjøguttskolen i Brevik. 

– Jeg fant meg ikke til rette noen plass, så jeg tenkte at sjømannslivet var løsningen for meg. Jeg utdannet meg til kokk på Sjøguttskolen og dro til sjøs. 

En gang han var på sjøen blåste det opp til fryktelig uvær. 

– Dagen før hadde en båt forlist på grunn av uværet. Vi møtte på den samme uværet og jeg trodde vi skulle dø. Da ble jeg minnet om Jesus, som misjonærdamen hadde fortalt meg om som liten. Jeg ropte til Jesus og sa at hvis han reddet oss ville jeg tilhøre ham. 

Til sin store overraskelse ble han bønnhørt. Vinden og bølgene la seg og alle ble berget. 

– Men så måtte jeg «gå en runde til» for jeg tok ikke imot Jesus der og da. 

Kidnappet i Sør-Amerika

Denne gangen befant Svein Olaf seg i Sør-Amerika. Han og noen kolleger satt på en uterestaurant og drakk. Uten forvarsel ble han overfalt av fire store karer. De grep ham, kastet ham inn i en bil, og kjørte av sted i full fart. 

– Jeg visste at de pleide å ta sjøfolk, kjøre dem ut i ørkenen, rane, og drepe dem. Da vi kom ut i ørkenen var jeg sikker på at min siste time hadde kommet. Jeg vrengte lommene for penger og inni meg ba jeg inderlig til Jesus. Igjen sa jeg: «Kjære Jesus, hvis du redder meg , vil jeg tilhøre deg.» Til min store forundring drepte de meg ikke. I stedet kjørte de meg til båten og forsvant. Etter den episoden var jeg så dårlig i nervene at jeg mønstret dagen etter og reiste hjem. 

Hjelp hos Evangeliesenteret

Vel hjemme i Norge begynte Svein Olaf å drikke hardere enn noen gang. En dag mens han satt og drakk ute med noen venner, kom fire kvinner bort til dem. 

– De var fra Betania Larvik og jeg gjenkjente det samme lyset i øynene deres som jeg hadde sett hos misjonærdamen som liten. Jeg tenkte at jeg ville ha det samme. Jeg ville forstå dette med Jesus. Kvinnene hjalp meg å kontakte Evangeliesenteret og etter en uke kom jeg inn på Kløfta, der de hadde et senter den gangen, forteller han. 

Der bestemte han seg for å ta i mot Jesus og ble satt fri fra alkoholen. 

– Jeg hadde et par knall og fall i starten, som varte omtrent et døgn før jeg kom tilbake, men tredje gangen ga jeg meg helt til Jesus. Jeg bestemte meg dessuten for å ta meg god tid på senteret, ikke dra ut for tidlig. Siden har jeg blitt bevart. 

Etterpå fikk han jobb i Evangeliesenteret. Han var både miljøarbeider og bestyreravløser, før han sluttet på grunn av sykdom. 

Dette var starten på artikkelen. Resten kan du lese i Ennå er det håp. Ikke abonnent? Bli abonnent og få Ennå er det håp gratis: www.evangeliesenteret.no/eedh