For 18 år siden kom Hanne Sørmo Holstad (48) inn på Evangeliesenteret med et vraket liv. I dag er hun rektor for bibelskolen på niende året. Det som har bevart henne rusfri er en nær relasjon med Herren. 

Tekst og foto: Marit Joys Wigart

– Jeg elsker å være i Guds nærvær. Bare kjenne hans Ånd, høre lovsang, lese Guds Ord og snakke med ham. 

Hanne forteller at uten dette nære, daglige fellesskapet med Herren hadde hun aldri vært der hun er i dag. Det er nærheten til ham som har bevart henne, ført henne inn i tjeneste og gjort henne stødig.

– Det er kjempeviktig. Alt flyter ut fra vår personlige relasjon med Gud, både liv og tjeneste. Det er der jeg henter min kraft og styrke, sier hun. 

Rektor og forkynner

Det er ni år siden Hanne ble spurt om å tre inn i rollen som rektor ved Evangeliesenterets bibelskole på Varna i Våler kommune. Noe som forresten var litt av et vågestykke for henne å takke ja til. 

– Jeg husker jeg tenkte: «Nå får det bare briste eller bære. Hvis det brister betyr det at det bare var et menneskelig påfunn, men bærer det så vil det vise seg at det var fra Gud». 

Hanne trosset frykten, satte foten ut på vannet, og tok steget ut. Og det har båret, i år på niende året. I tillegg til rektor-rollen er Hanne en kjær og ettertraktet forkynner i mange ulike kristne sammenhenger: pinsemenigheter, frikirker, statskirker, og tverrkirkelige kvinnekonferanser. 

Rus og new age 

Selv om det er umulig å se det på henne i dag, har Hanne samme bakgrunn som elevene hun underviser. Allerede i 16-årsalderen begynte hun å drikke alkohol og røyke hasj, og da hun etterhvert begynte å vanke i House party miljøene i Oslo, begynte hun med ecstasy og amfetamin. Lenge var hun overbevist om at hun kunne slutte når hun ville, men så aldri noen grunn til det.

– Det var først da jeg kom til et punkt der jeg ønsket å slutte og ikke klarte det at jeg forsto alvoret, forteller rektoren.
Hannes mor tok henne med seg til sosialkontoret i Ålesund og ba dem om å hjelpe den 29-år gamle datteren hennes. Ettersom dette var før spesialisthelsetjenestens tid, sto valget mellom Veksthuset og Evangeliesenteret, men moren oppfordret dem til å sende henne til Evangeliesenteret. 

– «For hun har sånn åndelige interesse», sa mamma. 

– Ja, for jeg var ikke bare langt inn i rus. Sannheten var at jeg også hadde forvillet meg langt inn i new age. 

Fra new age til Jesus

Astrologi, tarotkort og Ouilja board var bare noen av praksisene Hanne pleide å praktisere. Jesus, derimot, kjente hun ikke, men nysgjerrigheten hennes ble fort vekket da hun kom til Evangeliesenteret. 

– Andre beboere fortalte meg at jeg måtte ta i mot Jesus. At han kunne sette meg fri og hadde en god plan for livet mitt. Jeg syns det var kjempespennende og interessant, sier Hanne.
Hun leste med bibelversene som hang på små plakater på veggene med stor interesse, og lyttet oppmerksomt til alle vitnesbyrdene som ble fortalt, både av medbeboere og ansatte.  

– Jeg husker de sang sanger om å ta farvel med det gamle livet, for nå hadde de møtt Frelseren. Du kan tro hjernen min jobbet på høygir, hva var dette for noe?

Hanne ler og legger det lange håret bak den ene skulderen før hun fortsetter entusiastisk: 

– Så det tok ikke langt tid før jeg selv ble frelst. Jeg sa: «Kjære Jesus, hvis du finnes vil jeg oppleve det de andre forteller om». Der og da skjedde det jo et mirakel, for jeg ble jo frelst, men det var en lang og tøff prosess før jeg ble virkelig løst og fri. 

Sprekk og århundrets nedtur
På innsiden herjet nemlig en storm av vanskelige følelser og det var mildt sagt smertefullt å møte virkeligheten i nykter tilstand. 

– Jeg slet med angst, selvforakt og dårlig samvittighet. Jeg syns det var forferdelig og våkne hver dag og bli minnet på at jeg hadde ødelagt livet mitt, jeg hadde jo ikke en gang fylt 30 år. Jeg tenkte på hva jeg hadde gjort mot foreldrene mine, familien min, og mot meg selv. Jeg hadde ingenting i livet. Alle vennene mine var narkomane og jeg hadde gjeld oppetter ørene. I tillegg syns jeg det var et forferdelig nederlag å komme inn på et rehabiliteringssenter, forteller Hanne, som de første tre månedene ikke greide stort annet enn å planlegge sin første «sprekk».

– Jeg gledet meg bare til å komme ut og døyve alt igjen med rus, og etter tre måneder gjorde jeg nettopp det. Men da vet du..

Hanne retter seg opp og smiler strålende.

– Da kjente jeg at Jesus hadde flyttet inn i hjertet mitt. Jeg kjente med én gang at jeg ikke hadde noe i rusmiljøet å gjøre lenger. Og rusen, som jeg hadde gledet meg til i tre måneder, ble bare århundrets nedtur. Jeg tenkte bare: «Har jeg virkelig sittet og planlagt dette her i tre måneder?!» Det var helt tragisk. Så sa Jesus tydelig til hjertet mitt: «Hanne, Jeg er veien, livet og sannheten. Hvis du vil ha livet må du gå på den veien Jeg har for deg.»

To som aldri ga opp

Hanne reiste tilbake til Evangeliesenteret, men forteller at de første femten månedene var en forferdelig berg- og dalbane. Russuget dro henne stadig tilbake til rusen og til slutt hadde hun rotet det til så mange ganger at hun trodde de kom til å kaste henne ut for godt. Hun ble innkalt på kontoret til bestyrerinnen og inni seg formulerte hun den ene forsvarstalen etter den andre. 

– Men til min store overraskelse sa hun bare: «Hanne, det er to som aldri gir deg opp. Det er Jesus og det er meg.» Da knakk jeg fullstendig sammen i gråt, for jeg ble møtt med så mye av Guds kjærlighet og nåde. Gråtende begynte jeg å bekjenne alt det gale jeg hadde gjort, jeg tok for meg hele livet, ler Hanne. 

– Men det var så godt å få satt ord på alt. Da jeg la meg den kvelden var det som en stor tung byrde var løftet vekk fra skulderen mine. Dagen etter, på morgensamlingen, fikk jeg et skikkelig møte med Jesus og ble så fylt av hans kjærlighet, kraft og nåde. Det ga meg kraft til å legge vekk alt det gamle. Jeg slettet alle telefonnumre til gamle venner i rusmiljøet, gjorde slutt med en type jeg hadde vært sammen med, og fikk satt strek over en rekke ting. Jeg bestemte meg for å følge Jesus, koste hva det koste ville.

Dette var starten på artikkelen. Resten kan du lese i Ennå er det håp. Ikke abonnent? Abonner gratis: www.evangeliesenteret.no/eedh