Som misjonærdatter, oppvokst i Tanzania, har Merethe Aanestad (55) alltid hatt en brann for å hjelpe mennesker i nød. I dag driver hun Evangeliesenterets tre kontaktsentre i Rogaland med målet om å hjelpe flest mulig til et rusfritt liv. 

Tekst og foto: Marit Joys Wigart

– Her, la oss legge oppi litt appelsiner også, sier Merethe og begynner å fordele flere nett med appelsiner i matposene som står på bordene utenfor kontaktsenteret i Stavanger, klare for dagens gjester. Rundt henne, under et blå partytelt som er slått opp i tilfelle regn, står tre frivillige arbeidere, alle i full sving med å forberede til dagens matutdeling som begynner om fem minutters tid. Hendene er godt vasket,  sprøytet med Antibac og iført plastikkhansker, og bordene – hvor maten er plassert – står to i bredden for å skape trygg avstand mellom arbeiderne og gjestene. 

Trosser koronakrise

Merethe er bestyrer for Evangeliesenterets tre kontaktsentre i Rogaland: Stavanger, Sandnes, og Jørpeland. Vanligvis inviteres rusavhengige inn til mat og fellesskap innendørs, og en gang i uken holder de også gudstjeneste. Men da koronakrisen traff Norge i slutten av februar måtte kontaktsentrene avlyse alle aktiviteter innendørs og flytte matutdelingen ut på gata. Å stenge var uaktuelt. 

– Vårt fokus har vært å møte de rusavhengiges behov så langt det er mulig, sier Merethe. 

Tross en viss smittefare, et frafall av frivillige som har uteblitt fordi de er i risikogruppen, og mange smittevernsregler, synes hun arbeidet går veldig greit.

– Jeg har så mange gode frivillige arbeidere som hjelper til. Men det er blitt mer travelt enn før, fordi Matsentralen, hvor vi henter mat, har hatt manko på Fjordland ferdigmiddager i det siste, så vi lager nå middagene selv. Det tar så klart mer tid, den skal lages, pakkes og kjøles. Men det går fint og gjestene er så takknemlige. De takker oss for at vi er her, stiller seg i kø med god avstand når de henter mat, og sier vi må fortsette å holde oss friske så vi kan opprettholde tilbudet, sier Merethe som stadig ber til Herren om at det må være nok mat til alle som trenger det.

– Mange andre lavterskeltilbud har enten stengt eller begrenset tilbudene sine og det merker vi. Det er et stort behov der ute og det kommer også nye inn i rusmiljøet som trenger mat, sier hun. 

Mange rusavhengige kommer, og på en dag i Stavanger kan de fort dele ut i underkant av 100 middager og matposer. Noen våger ikke komme og hente maten selv, i frykt for koronasmitte. Da henter enten venner mat for dem, eller kontaktsenteret kjører maten hjem og leverer på trappen deres.

Fra kunst til rusomsorg

Merethe er oppvokst i Tanzania i Afrika. Bare seks uker gammel kom hun til det eksotiske landet, hvor foreldrene skulle jobbe som misjonærer. 

– Foreldrene mine var sykepleiere og jobbet på sykehuset i Kisarawe. I tillegg startet de barnearbeid i den lokale kirken og holdt bibelgrupper hjemme, forteller Merethe. 

Troen på Jesus ble derfor en helt naturlig del av livet hennes.

– Jesus var alltid en virkelighet for meg og jeg tvilte aldri på frelsen. For noen år siden satt jeg og så i et album med bilder fra tiden i Tanzania. Da kjente jeg på en så enorm takknemlighet for årene vi fikk være der, forteller hun. 

Siden den gang har Merethe alltid brent for å hjelpe mennesker, spesielt de som ikke så godt kan forsvare seg selv. Men hun er også en kreativ person og gikk to år på Husfliden i sin tid. 

– Planen var å bli aktivitør, men det ble ikke noe av, forteller Merethe og ler.
I stedet kastet hun seg inn i ulike omsorgsjobber: fengsel, psykiatri, ungdomsarbeid, og rusomsorg. Hennes første jobb i Evangeliesenteret var som miljøarbeider på Roa på Hadeland i 2005. Roa var Evangeliesenterets første senter og åpnet i 1983.

– Mens jeg jobbet der var det jentesenter. Jeg jobbet der i et år, før Roa ble nedlagt og jentene flyttet til Fjordtun i stedet, sier Merethe som den gangen pendlet mellom turnusjobben på Fjordtun og en jobb i barnevernet i Stavanger. Som i dag, bodde hun hele tiden på Jørpeland, i Strand kommune, i Rogaland. 

– Det var en fantastisk tid og jeg trivdes veldig godt på Evangeliesenteret, sier hun.

Jentesenter og hest

I 2008 kjøpte menigheten Klippen Jørpeland et småbruk i Hjelmeland kommune, i Ryfylke, for å drive et jentesenter, med plass til fem jenter. Merethe ble straks engasjert i arbeidet og forteller entusiastisk om alle dyrene på småbruket som ble til stor glede for beboerne. 

– Fordi vi hadde hester var det mange hestejenter som kom til oss. De hadde drevet mye med hest før de hadde begynt å ruse seg og brukte hest som en del av rehabiliteringen sin. Det var terapi i seg selv. Kontakten med dyrene og alle de gode samtalene i stallen og på rideturer gjorde noe med dem, sier Merethe som selv fikk seg mange turer på hesteryggen. Jobben på jentesenteret strakk seg over tre og et halvt år, før det ble nedlagt grunnet manglede økonomisk dekning fra kommunen.

Headhuntet

Høsten 2012, etter at jentesenteret var nedlagt, fikk Merethe et nytt jobbtilbud som tok henne fullstendig på sengen. Kunne hun tenke seg å bli bestyrer for Evangeliesenterets kontaktsenter i Sandnes, som snart skulle åpne? 

– Jeg ble helt sjokkert. Det var ikke planlagt i det hele tatt, sier Merethe og ler. 

Kaféen hvor kontaktsenteret skulle åpne, kjente Merethe forøvrig godt til. Fram til Evangeliesenteret gikk inn i samarbeid med kaféen hadde den gått under navnet No. 13, og var en kafé for rusavhengige, der Merethe hadde vært engasjert. Hun hadde også i flere tilfeller kjørt rusavhengige jenter fra Sandnes inn til Evangeliesenterets inntak, og var på den måten allerede tett på både kaféen og Evangeliesenteret. 

– Samtidig som jeg ble overrasket, kjente jeg at det var en ære å bli spurt og det ga sanksjon i hjertet mitt, sier hun. 

Dessuten hadde hun en lengsel etter å jobbe tettere på rusmiljøet på gata, slik man gjør ved et kontaktsenter. 

– Jeg stortrivdes med å jobbe på rehabiliteringssenter også, men kontaktsenter var nok det som lå hjertet mitt nærmest. 

Det nytter 

Merethe takket ja til tilbudet fra Evangeliesenteret og i 2013 åpnet det første kontaktsenteret i Rogaland, i Sandnes. Men det stoppet ikke der. Merethe så snart behovet for å hjelpe rusavhengige både på Jørpeland og Stavanger også, og var ikke redd for å påta seg mer ansvar. Med Merethe i spissen åpnet dermed Evangelisenteret to nye kontaktsentre i Rogaland: På Jørpeland i 2014 og i Stavanger i 2018. Hvordan hun evner å drive tre kontaktsentre samtidig svarer hun lett: 

– Det er ingen problem når jeg har så mange flotte frivillige arbeidere med meg. Jeg er rørt over trofastheten, innsatsen, og det hjertet de har for å hjelpe mennesker. Uten dem ville det aldri gått, sier hun.

Hun beskriver også gleden hun opplever i arbeidet.

– Det er så godt å se at det nytter å hjelpe. Å se at det finnes mange muligheter og at mennesker kommer inn på rehabiliteringssentrene og får et helt nytt liv. Det gjør at du skjønner at alt er mulig. Det er håp for hver enkelt, sier hun. 

Dette var starten. Resten av artikkelen kan du lese i Ennå er det håp. Abonner gratis på Ennå er det håp: www.evangeliesenteret.no/eedh