At Daniel Dinga (29) fikk gjennomføre en del av fengselsstraffen sin på Evangeliesenteret førte til et nytt liv og håp for framtiden. 

Tekst og foto: Marit Joys Wigart

– Jeg har fått prøve meg litt som miljøarbeider her på inntaket og stortrives. Det er så godt å få bruke min egen erfaring til å hjelpe noen andre, sier Daniel.   

Vi treffer ham på Evangeliesenterets inntaksenter i Porsgrunn en mandag formiddag i begynnelsen av februar. Utenfor de store vinduene henger grå skyer over byen og en kald vind feier gjennom de snøfrie gatene. Inne på inntaket er det forøvrig lyst og varmt. Vi har fått servert et godt måltid varm lunsj og sitter nå inne i kafeen hvor Daniel har sagt ja til å dele sin historie. 

Turbulent oppvekst 

Daniel kommer fra Hokksund der han vokste opp med foreldre og to brødre; en lillebror og en storebror. Når vi spør om han kom fra et kristent hjem trekker han svakt på smilebåndet. 

– Nei. Det var ikke noe snakk om Gud eller Jesus i det hele tatt, alt det var helt fjernt for meg den gangen. 

Daniel forteller at oppveksten var turbulent.

– Jeg har ikke hatt den beste oppveksten kan du si. 

Daniel forteller at hans store forbilde var storebroren. Han var en av de beryktede gutta i området, ruset seg og var kriminell. 

– Så han var ikke et veldig bra forbilde sånn sett. Selv var jeg veldig nysgjerrig og eventyrlysten. Jeg likte å finne på mye sprell og havnet fort i et miljø med folk som var mye eldre enn meg og som drev med rus og kriminalitet. Den gangen syntes jeg bare det var kult og skikkelig stas, sier Daniel, som selv begynte å drikke alkohol og røyke hasj i starten av tenårene. Derfra ble veien til andre stoffer veldig kort. 

– På et tidspunkt ble jeg hentet av barnevernet og flyttet til en institusjon for ungdom, og det var heller ikke så greit. Da hadde jeg ingen foreldre å ta hensyn til og fikk veldig frie tøyler, så da tok det helt av. 

Daniel tok ecstacy og amfetamin og egentlig det meste han kunne komme over. 

– Jeg var ikke veldig nøye med hva jeg puttet i meg, jeg likte å eksperimentere. 

Å innrømme at han hadde et rusproblem satt langt inne. Sant og si trodde han oppriktig at han hadde full kontroll. 

– Bestekameraten min på den tiden, som i dag er død, prøvde på et tidspunkt å fortelle meg at jeg hadde fått et skikkelig rusproblem. Jeg bare fnøs av det, men så hadde jeg jo heller ikke prøvd å slutte..

Kristen rehabilitering 

Tyve år gammel fikk Daniel sin første erfaring med kristen rehabilitering, et tips han fikk av en kamerat.

– Jeg husker ikke om han nevnte for meg at det var et kristent sted. I hvert fall fikk jeg helt sjokk da jeg først kom dit. Det var full halleluja-stemning, sier Daniel og ler. 

Daniel forteller at storebroren hans faktisk hadde blitt frelst noen år i forveien og han hadde fortalt Daniel om Jesus. 

– Jeg trodde det hadde rablet for ham. For meg var Gud og Jesus bare eventyr. Jeg var vel ikke klar for å åpne meg for det, sier Daniel.

På det kristne rehabiliteringssenteret fikk Daniel forøvrig sitt eget møte med Gud, en opplevelse som feide all tvil til side. 

– Etter å ha hørt på vitnesbyrdene fra andre på senteret der, hadde det gradvis begynt å vokse fram en tro i meg. Og en dag jeg satt på en samling fikk jeg plutselig kjenne en enormt sterk kjærlighet og kraft og jeg fikk se hele livet i et nytt perspektiv. Fra å ha trodd at Gud bare var et eventyr, forsto jeg nå at han var levende og virkelig og at han elsket meg. Der og da tok jeg i mot Jesus og i tiden etter leste jeg mye i Bibelen, ba, og fortsatte å få sterke møter med Gud. 

Dette var starten. Resten av artikkelen kan du lese i månedsmagasinet, Ennå er det håp. Abonner gratis: www.evangeliesenteret.no/eedh