Av og til ville tekstforfatter, Iver Hølmo, heller løpt naken offentlig enn å publisere tekstene sine på Facebook. Nå debuterer han med boken: «Jeg skulle ønske du kunne se meg nå.»  

Tekst og foto: Marit Joys Wigart

– Velkommen!
Iver kommer ruslende over gårdstunet på Ole Paus hus i Våler i Østfold. Regnet øser ned, men han ser ikke ut til å bry seg. Her ute på gården, mellom store kornåkre og granskoger, har han bodd siden han flyttet ut fra Evangeliesenteret i fjor, og det er her mange av diktene hans er blitt til. Diktene som nå er samlet i en bok, hans eget vitnesbyrd på rim, og som gis ut på Ventura forlag før jul. 

– Kom, bli med inn, vil dere ha pepsi eller kaffe? 

Dikt på Facebook

Helt fra Iver ble frelst i 2017 har veggen hans på Facebook vært preget av det nye rusfrie livet og kjærligheten til Jesus, som frelste ham fra rus og elendighet. Responsen i kommentarfeltene under diktene har vært enorm, med flere tusen likes og kommentarer. Mange har takket ham for at han har delt åpenhjertig fra både det gamle og nye livet. Responsen er ikke bare fra kristne, men også fra andre, inkludert personer fra show biz, de som leste Ivers tekster før han var frelst. For det er ikke første gang Ivers skriveferdigheter har utmerket seg. Før han ga livet sitt til Jesus var han en anerkjent tekstforfatter og skrev tekster for blant annet Kåre Conradi og Espen Skjønberg. 

– Da jeg var nyfrelst skrev jeg først bare i det små. Jeg skrev for å å sette ord på det nye livet mitt med Jesus og ting som berørte meg, jeg hadde ingen tanke om å skrive bok. Men jeg hadde gitt Herren et løfte, nå skulle jeg bare skrive for ham. Etterhvert som jeg skrev begynte det å tyte ut mer og mer og til slutt kom diktene i tide og utide. Noen ganger måtte jeg bare stå opp midt på natten for å skrive, forteller Iver og ler. 

Høytlesing i fengselet 

Og det var ikke bare på Facebook diktene fikk en ivrig lesergruppe. Også da Iver måtte i fengsel og sone en fem måneders dom, kort tid etter at han var blitt frelst, fikk diktene hans snart oppmerksomhet. 

– Sammen med fengselspresten, Arne Roar Stokke, bidro jeg i de ukentlige samlingene i fengselet med høytlesing av diktene mine, forteller Iver. 

Diktene og vitnesbyrdet hans gjorde inntrykk på mange innsatte og samlingene ble etterhvert et av ukens høydepunkter i fengselet. De undret seg også på hvordan Iver, som en innsatt, kunne være så fornøyd og full av glede. 

– Men jeg var jo så lykkelig fordi jeg var blitt frelst, sier Iver og legger til:
– Jeg husker en diger kar spurte meg en dag: «Men hvordan fant du denne «Jesusen» din da?» Han ville også lære å kjenne Gud. 

Det fins en løsning

Det Iver vil formidle gjennom boken, er at det fins en løsning. 

– Jeg ønsker å formidle møtet mitt med Jesus og at det fins en løsningen på, ja..egentlig alt her i livet. Jeg håper boken vil gjøre folk interessert i Jesus. Jeg vil så inderlig at folk skal få oppleve det samme som meg. Jeg kjenner på så mye takknemlighet, sier en tydelig berørt Iver. 

Han forteller at Herren selv har vært hans største inspirasjonskilde.
– Det begynner alltid med at han gir meg et ord eller en setning. Når jeg skriver det ned kommer resten av teksten som en strøm. Helt til strømmen opphører og jeg setter punktum. Når jeg leser gjennom teksten etterpå blir jeg ofte overrasket selv. Jeg vet at det er Gud som har hjulpet meg, for så flink er jeg ikke. 

Ville heller løpt naken ute

Ivers tekster er ærlige, sårbare og personlige. Flere syns han er modig som våger, men Iver er ikke så sikker. 

– Jeg vet ikke om jeg er modig. Det er en naturlig konsekvens av at Jesus faktisk har reddet livet mitt. Jeg har fått et nytt liv. Da føles det ikke modig å skrive om det, sier han. Men at det har kostet å være sårbar, kan han skrive under på. 

– Noen ganger ville jeg heller løpt naken rundt Varna enn å publisere den teksten jeg har skrevet, sier Iver og vi må le.
Enkelte ganger er tanken på å dele noe så personlig faktisk så skremmende at han må forte seg å trykke på «publiser»-knappen før han angrer seg. 

– Etterpå har jeg ofte sittet med tanker om at «nå var du dum igjen, nå har du driti deg ut». Særlig i starten, men etterhvert som jeg har fortsatt å dele tekstene mine har disse tankene heldigvis avtatt mer og mer. Dessuten, hvis jeg prøver å ikke by på meg selv, unngå å være sårbar, så nytter det ikke. Da får jeg nesten ikke fram et ord og det jeg får ned på papiret blir platt. Da ender det ofte med at jeg må opp midt på natta og skrive det likevel. Haha. 

Reiste til Ukraina

Iver forteller at han har mange å takke for hva de har betydd for ham og det nye livet hans, inkludert bokutgivelsen. Listen er så lang at han ikke tør å begynne på den, i frykt for å utelate noen.

– Men to personer vil jeg nevne ved navn og det er Hanne Sørmo Holstad og Svanhild Groth. De har vært som to engler for meg. Personlighetene deres, livene de lever, og bibelundervisningen de har gitt meg på Evangeliesenterets bibelskole har betydd utrolig mye. Jeg ser dessuten at bibelundervisningen har formet og inspirert skrivingen min også. 

I tillegg fikk Iver reise til Ukraina, hvor han skrev hele 13 dikt i løpet av de to månedene han oppholdt seg der. Nå er han forventningsfull til hvordan den første boken hans vil bli mottatt. 

– Jeg kjenner på en dyp takknemlighet over å få bruke min naturlige frodige væremåte til å peke på noe som er så viktig. Gud bruker jo et talent jeg alltid har hatt, men nå til Hans ære. Jeg er stolt og glad for at disse tekstene allerede har berørt så mange, og jeg håper de vil fortsette å nå enda flere gjennom boken, avslutter Iver før han tømmer kaffekoppen for å gå tilbake ut i regnet for å knipse bilder til artikkelen. 

– Og en ny bok?
– Å jada, det kommer flere, sier han ivrig.

– Jeg er allerede i gang..