Etter mange år med rusmisbruk og kriminalitet ble livet til Raymond Rissmann (57) forandret en høstdag for 20 år siden. Siden har han aldri sett seg tilbake.

Teks og foto: Jan Inge Skeie

Raymond vokste opp i Skien. Der hadde han mamma og pappa og to søstre. Men i 1968 ble foreldrene skilt. Faren reiste til Sverige.
– Jeg vokste opp med en del alkohol i hjemmet. Det var også veldig tøft da pappa forlot oss og reiste, forteller Raymon.
Moren hadde problemer med å følge opp barna som alenemor, og alkohol satte sitt preg på hjemmet.  

Bautaen i familien
Allerede i første klasse måtte Raymond i spesialklasse.
– Jeg var vel ikke slem, men gjorde mye rart, sier han.
– Det var også veldig problematisk for mamma å være mor for oss tre søsken, selv om hun alltid var snill og raus, minnes Raymond.
Frem til Raymond var ti år gammel bodde han sammen med søstrene sine hos besteforeldrene, Elisabeth og Åge Samuelsen.
– Mormor var bautaen i familien. Hadde det ikke vært for henne hadde vi nok havnet på barnehjem, forteller, 57-åringen.

Fengslet
I 1974 ble Raymond og søsteren Connie hentet av faren til Sverige. Etter ett år flyttet Connie tilbake til Skien, men Raymond ble værende hos faren som var periodedranker.
På skolen kom han skeivt ut der også, og problemene fortsatte. I åttende klasse begynte han å jobbe i tillegg til skolen.
På denne tiden begynte han å bruke alkohol, røyk og snus. Og som 14-åring begynte han også å bruke hasj.
– Min kriminelle løpebane var allerede startet, og jeg fant meg godt til rette i det kriminelle miljøet, sier Raymond.
 I 1980 flyttet han tilbake Skien.
– Da ble det bare bånn gass rett ut i alkohol, rus og kriminalitet. Som 17-åring ble jeg også fengslet for første gang, forteller han.
– Jeg var nok ikke supersmart som kriminell, for jeg ble jo tatt hele tiden, sier han med en liten latter. Steintøft gateliv
Etter hvert fikk han 19 dommer, og sonte 12 år i fengsel.
I begynnelsen av 20-åra ble han også hektet på heroin.
– Hele livet dreide seg om rus, å få neste dose, sier han med en alvorlig mine.
Han ønsket å komme seg ut at rusmiljøet, og hadde opphold på flere institusjoner.
– Før jeg møtte Jesus hadde jeg alltid lyst til å slutte. Det ble litt slik at «jeg vil og vil, men får det ikke til», forklarer Raymond.
Han levde et steintøft gateliv. Likevel var minstesøstera hans den som alltid den som støttet han og besøkte han i fengsel.
Mammaen hans ble etter hvert en kristen, og sluttet å drikke. I 2001 kom hun på besøk i fengselet.
– Hvis du ikke slutter nå vil du miste livet. Det er bare Gud som kan hjelpe deg, sa mamma til meg.
Søstera til Raymond ble også en kristen. Han så også venner i rusmiljøet som ble frelst og fikk et nytt liv.

Ranet i Oslo
I august 2002 skjedde noe dramatisk. Han ble ranet for både stoff og penger, og det var snakk om mye penger.
– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så jeg gikk inn på Sentralbanestasjonen. Der så jeg ei dame i 60-årene. Jeg gikk bort til henne og spurte om hun kunne kjøpe en togbillett til Skien til meg. Hun svarte ja med en gang, og vi gikk sammen til billettluka. Dama har jeg aldri sett verken før eller siden, fortelle han.
I Skien fikk han bo i en garasje, men det var beinkaldt. Etter noen uker tok han en bestemmelse om å gå hjem til sin mor.
– Det var som med den fortapte sønn. Jeg kom til meg selv. Jeg var så langt nede som det gikk an å komme.
Da han kom hjem begynte hun bare å gråte. Jeg ba mamma om å ringe noen slik at jeg kunne få hjelp. Hun ringte til inntakssenteret i Porsgrunn. Der kom han inn samme dag.

Vendepunktet
Dagen etter, 15. oktober 2002, kom bestyrer Svein Nordvik inn i frokostsalen. Han pekte på Rissmann og sa han kunne få 20 minutter på kontoret hans for å bli frelst.
– Det satte i gang en voldsom prosess i meg. Det endte med at jeg gikk til kontoret hans. Da jeg åpnet døra der skjedde det noe, forteller Raymond.
Svein fortalte meg at det ikke var alt det gale jeg hadde gjort som var problemet, men det at jeg ikke trodde på Jesus.
Der på kontoret til Svein Nordvik gikk han over fra døden til livet på et øyeblikk.
– Syndebyrden ble lesset av meg. Jeg erfarte at Jesus faktisk var levende. Jeg hadde ufattelig sterk frelsesopplevelse. Ingen rus i verden kunne måle seg med det jeg fikk oppleve med Jesus, sier han gledesstrålende mens tårene renner nedover kinnet.
Etter to uker kom han til Østerbo. Han følte seg som verdens lykkeligste mann.
– Jeg så meg ikke bakover, bare fremover, sier han.
Han fikk begynne på bibelskolen bare noen måneder etter at han kom inn på senteret. Han begynte også å reise for å vitne og synge om Jesus. Etter to måneder skrev han sin første sang.

Målrettet
Rissmann hadde helt fra første stund et ønske om å kunne stå på egne bein, og har arbeidet målrettet for det.
Etter to år på senteret flyttet han til Kopervik og begynte utdanning. Han reiste også mye med evangeliet.
– Jeg hadde mange opplevelser med Gud, og opplevde mye fremgang. Men jeg hadde også noen tunge stunder, men Gud var alltid med meg, sier han.
I 2008 på ei møtehelg på Homstean i Vennesla møtte han Helen.
De ble kjærester, giftet seg ganske fort, og bosatte seg i Skien. I dag har de vært gift i elleve år, og har tre barn sammen, to gutter og ei jente. I 2010 fikk han fagbrev som barne-, og ungdomsarbeider.
– Jeg har jobbet hardt for å få det til. Og Gud har mange ganger sendt folk i min vei som har støttet og oppmuntret meg. Frelsesopplevelsen henger så ved, at på tross av kamp og strid så vet jeg at Gud er med, forklarer han ivrig.

Evig takknemlig
Han er sikker på at Evangeliesenteret ble redningen for ham. Han tror også det betydde mye at leder for Evangeliesenteret, Trond Palmgren Eriksen, lot han få begynne på bibelskolen etter bare noen måneder på senteret.
I dag er Raymond Rissmann, sammen med sin hustru Helen og deres tre barn, bosatt på Tellhaugane i Iveland. Der har de flyttet inn i nytt hus de har bygd. Raymond jobber i Vennesla kommune, og reiser som evangelist når det er mulig. Han liker å arbeide med barn og ungdom som har det vanskelig.
– Tiden på Evangeliesenteret er jeg evig takknemlig for, avslutter Raymond Rissmann.