Utryggheten hadde ingen ende

Bestemors stålblå øyne lyste av sinne og forakt mot den lille gutten. I refleks tok han hendene over hodet i et forsøk på å beskytte seg mot slagene. Stein-Rune var alltid utrygg. Han kunne aldri vite når slag og skjellsord kom haglende. Det hjalp ikke på da han begynte på skolen. Han ble stemplet som umulig og fikk stadig brev med hjem. Det fikk han svi ekstra for.

Stein-Rune Thorsen ble barnehjemsbarn da han var baby. 8 måneder etter fødselen gav moren han fra seg til barnevernet. Allerede da gutten fylte 5 år var det på tide med ny omplassering. Barnevernet laget avtale med, og plasserte guttungen hos bestemoren.
Bestemoren hadde tatt til seg flere fettere og kusiner, mest sannsynlig fordi hun fikk penger for det, for hos bestemoren var det ikke godt å være. I følge Stein-Rune var bestemoren ustabil og slem.

Faktisk opplevde Stein- Rune det så vondt og vanskelig å bo i det hjemmet at det å streife omkring og sniffe lim sammen med de eldre guttene ble befriende.
Rusen bedøvet den indre smerten og ble Stein-Runes trøst og tilflukt allerede som 10 åring. Det slapp ikke taket
Rusavhengighet ble hans bane, narkoman ble hans identitet.
‍
Livet som ungdom og voksen ble som en runddans, rus, institusjon, kriminalitet, avrusning, hospits, rus, kriminalitet, avrusning, kjærlighet, egen leilighet, barn, ulykkelig kjærlighet, rus, kriminalitet, hospits, avrusning, jobb, leilighet, rus, kriminalitet, fengsel, avrusning, hospits, rus, kriminalitet osv. osv...

Etter å ha prøvd absolutt alt var det bare et alternativ igjen, Evangeliesenteret.
Den hardt prøvede mannen hadde aldri hatt mye kontakt med sin far, men under et sykehusopphold trengte han hjelp, og faren var den eneste han kunne kontakte. Faren kom, og det eneste faren kunne hjelpe med var forslaget om Evangeliesenteret. Selv om Stein-Rune tenkte at det kristen-opplegget var langt utenfor hans interesse, "krøp han til korset"

Dette kan høres ut som et eventyr, men det er det ikke.

Dette er en historie hentet fra virkeligheten.

Gutten som skulle vært en flekk på lakenet, som ble banket og slått i barneårene, som vandret gatelangs alene med matkuponger i lomma som 15åring, som har bodd på utallige barnevernsinstitusjoner og like mange hospits. Gutten som ble mann med bagasjen full av sorg og svik ble også en som sviktet seg selv og andre. Mannen som opplevde at utryggheten ikke hadde noen ende i livet, fikk til slutt oppleve forløsningen. Jesus satt han fri og satte hans fot på fjell.
‍
Da denne nedkjørte mannen i sin håpløshet dro inn på Evangeliesenteret, gjorde han det først og fremst fordi han trengte hjelp, og fordi han hadde et håp om å bli rusfri. Troen og en ny mening med livet fikk han med på "kjøpet".
‍

I dag lever Stein- Rune et meningsfylt liv. Han har "verdens beste kone", en menighet han trives i, og brenner for å hjelpe andre.
Thorsen er bestyrer Evangeliesenterets kontaktsenter i Ålesund og leder en hel del driftige og dyktige frivillige under mottoet ENNÅ ER DET HÅP.
‍

Stein- Rune elsker jobben sin og det nye livet. Det han liker aller best, er når rusavhenige i han nærmiljø slipper han inn og inviterer til fortrolige og motiverende samtaler. Stein-Rune vet at det finnes en vei ut. Med overbevisning kan den tidligere rusmisbrukeren proklamere at det fortsatt er håp og at et liv i tjeneste er godt og verdt å leve, og med hans hjelp og støtte er det mange som selv får oppleve dette. Bedre blir det ikke.

‍

ENNÅ ER DET HÅP !
Evangeliesenteret.no

Vil du bli rusfri?
Ring 93 00 01 73

‍