– Det vanskeligste er alle jeg har mistet, det ble alt for mange. Jeg husker da jeg mistet broren min. Han lå på kjøkkengulvet med sprøyta i hånda, blå og kald. Hele huset stinket av død. Jeg slepte han rundt og ropte: Jeg skal hjelpe deg Lasse! Siden jeg var 15 år hadde jeg rusa meg, da jeg var 19 år var jeg sikker på at jeg kom til å dø av overdose, men så kom jeg inn på Evangeliesenteret. Der fikk jeg hjelp, ble rusfri og i dag er jeg gift og har barn med verdens herligste jente.

– Helt fra barneskolen av synes jeg skole var utfordrende. Jeg var mer motorisk anlagt, enn teoretisk, og hadde mye energi. Jeg tror også at jeg hadde en annen måte å lære på enn det som var lagt opp til. Derfor passet jeg ikke inn i rammene og greide ikke leve opp til forventningene. Idretten holdt jeg helhjertet fast på, men i et miljø som i utgangspunktet skulle være sunt, kom plutselig tilbudet om steroider. Det ble starten på rusmisbruket. Jeg måtte i fengsel og der, bak låste dører, ropte jeg til Gud for første gang på mange år. Da jeg ble løslatt dro jeg rett inn på Evangeliesenteret. I dag er jeg rektor på Evangeliesenterets videregående skole.